De fire elementer som gjør Iyengar yoga spesiell:

Presisjon – Presisjon i stillingene gjør godt for både kropp og sinn. Det gir en stabilitet og skaper ro og klarhet. Gjennom å øve nøye skaper vi lengde og rom i kroppen og oppdager våre stiv- eller skeivheter, finner ut hvor vi har spenninger eller lite bevissthet og kan slik jobbe mot en balanse. På det mentale planet krever presis øving et klart fokus. Det styrker konsentrasjonsevnen og gir oss en pause fra alt som ellers foregår i hodet vårt. Sinnet blir rolig og er bare i her og nå. 

“Timing” – Hver asana (yogastilling) har en unik virkning. Når en asana holdes over lengre tid virker den ikke bare på muskler og organer, men også på hormon- og nervesystemet. I begynnelsen er det få stillinger annet enn avspennings-posisjoner som holdes i ett eller flere minutter. For nybegynnere er det ofte bra å øve litt raskere og få en god basis-forståelse av stillingene før en tenker på å holde de lenge. Slik blir kroppen smidig og en blir vant til de forskjellige bevegelser. Øvde elever kan forbli lenge i en posisjon med en overraskende letthet. Når en øver presist trenger en mindre energi for å holde en asana og kan “gå dypere inn i den” over tid. 

Sekvensering/Rekkenfølge av stillingene – BKS Iyengar brukte knapt 80 år (!) av livet sitt til å utforske virkningene til hver enkelte asana. Stillingen virker for seg selv, men de virker sterkere når de øves sammen med flere andre posisjoner i en bestemt rekkenfølge. Når vi underviser en time lager vi en seksens med et bestemt mål. F.eks. kan vi gjennom god kombinasjon av stillinger få dypere tilgang til et bestemt område i kroppen, bruke flere liknende stillinger som forberedning til å komme dypere inn i en vanskeligere posisjon eller bruke sekvensen for å hjelpe elever ved ryggsmerter, kneproblemer, utmattelse, stress, mm. 

Hjelpemidler – BKS Iyengar begynte allerede i 30 og 40 tallene å bruke forskjellige gjenstander til å hjelpe stive, svake eller syke elever til å utføre yoga-stillinger de ellers ikke hadde tilgang til. Han utviklet forskjellige hjelpemidler som klosser, belter, tepper eller stoler som gjør det mulig for oss å 
a) utføre vanskelige stillinger som vi ellers ikke klarer å øve
b) oppleve en posisjon på en ny måte og dermed få tilgang til andre steder i kroppen. Etterpå kan vi prøve å integrere den ny vunnete forståelsen når vi øver “klassisk”/uten hjelpemiddel igjen.
c) forbli lenge i en stilling som ellers er for krevende til å holde mer enn noen sekunder