“Er du flink på yoga?” “Hæ??”

“Er du flink på yoga? spør mannen min når jeg kommer hjem etter timen” forteller en elev ganske irritert.
Jeg må smile. Jaså, flink på yoga!
“Hvordan skal du måle det da? Hva er det å være flink på yoga?” spør jeg henne.

Ordet “yoga” kommer fra sanskrit “yuj” som kan oversettes med “å forene”. Målet med all form for yoga er å forene kropp, sinn og sjel, å “bli ett” med seg selv. Ett med oss selv er vi når vi er helt til stede, både i kropp og sinn.

For uklart? Prøv dette: Hvordan føles det å kysse noen du elsker, kanskje for aller første gang? Eller å se på verdens vakreste solnedgang?

Slike øyeblikk opplever du med hele deg. Rom og tid forsvinner. Du kjenner og er der som ett. I slike øyeblikk føler du deg ikke som et hode som tilfeldigvis sitter på toppen av en aller annen kropp. Kroppen og pusten er med når du er til stede og opplever noe fullt og helt.

Når du øver yoga, uansett om det er meditasjon, avspenning eller fysisk utfordrende posisjoner så øver du på å være helt til stede og kjenne etter i både kropp og sinn.

Du skal kjenne på alt du opplever akkurat der og da. Om det er dine tær eller pusten din, stivheter i beina, utfordringer med balanse, en følelse av mestring eller vondt i hoftene, redsler eller mange tanker.

Observer.
Observer både kropp og sinn. Kjensler, tankemønstre og emosjonelle reaksjoner.
Aksepter alt som det er akkurat nå.
Alt er i stadig forandring.
Gi slipp på alt sammen.
La det gå.

Slutt å la hodet ditt fortelle deg at du er stiv og får ikke til. Slutt å la hodet ditt fortelle deg at du øver bedre eller værre en den ved siden av. La tankene komme og gå. Ikke bry deg. Du er der og øver. Du øver bra fordi du gjør det du klarer akkurat her og nå. 

Kjenn etter og gi slipp på alt samtidig.
Vær der.
Med kropp, sinn og sjel.
Med hele deg.
Du ER stillingen.
Du ER pusten.

“Fortel mannen din at det å være flink på yoga er å kjenne etter og gi slipp. Å være til stede og å møte seg selv på godt og vondt.”

Alle kan øve yoga og alle som er villige til å kjenne etter er flinke på yoga.

Så enkelt er det.

Yoga øver vi på matta, der er det lettest fordi vi er aleine og har mulighet til å observere oss selv hele tiden. Etter en stund så tar vi yogaen med oss ut i hverdagen. Vi kjenner etter og er til stede mens noen prøver å krangle med oss eller når vi en dag er stresset og bestemmer oss for å heller puste mykt, la ansiktet slappe av, senke skuldrene og se på det menneske foran oss. Vi blir oftere “ett” med oss selve. Og det er ganske deilig.

Det gir så mye frihet.
I kropp, sinn og sjel.

Namasté

Stefanie